Monthly Archive for October, 2009
- Hei tenkte bare jeg skulle si ifra at det er Oslo Soul Experience på John Dee i morra. Tommy, Gøran og Bjørn Espen stiller uten gjester denne gangen. I høyeste grad verdt å få med seg! Den beste og lengst levende soul klubben i Oslo. Denne gangen helgen før de vanligvis pleier å ha det. Koster kun en femtilapp! Hvis det mot formodning ikke skulle være nok soul og du har en halv million på konto er det kanskje verdt å sjekke ut denne samlingen som ligger på ebay 10000+ Northern Soul Collection . Når det gjelder kvaliteten på det som blir tilbudt skal ikke jeg uttale meg men den Sidney Hall singelen går vel kjapt for 10000 alene om den er mint.
NOTATIONS – 1975 – GEMIGO
De fleste av oss nerder har vel enten beholdt plater som vi syntes var sånn passe fordi de enten var “dyre” eller hadde en kul harpsichord intro.
Denne NOTATIONS skiva ble i sin tid beholdt i min samlinga pga. prisantydningen i record collectors guide. Husker ikke prisen lenger men husker helt klart det var mer en stakkarslige $10 – 15 som er prisen nå for tida. Mistenker at denne er dumpet i skandinavia siden den dukker opp ofte her. Vel, tok den fram for en ny sjanse og må innrømme at noen sporene har blitt meget bedre med årene.
Den beste låta er helt klart best – MAKE ME TWICE THE MAN. Vi snakker sweet soul.
http://www.zshare.net/audio/674401184253c9e0/
Andre som har andre plater som har blitt bedre med lagring?
Det finnes historier en kanskje ikke skulle begynt å skrive denne historien er en slik en. Dette er en liten historie om Happy Soul med og uten hook, vet denne sangen er en gammel kjenning blant platenerder, spilt av The Moon People med og uten Dave Cortez. Original versjonen heter egentlig (I’ll be a)Happy man hvem som spiller skal jeg komme tilbake til.
Første versjonen jeg hørte het Happy soul(with a hook) og ble fremført av Dave Cortez and The Moon People, denne finnes kun på syvtommer utgitt på plateselskapet Speed. Selskapet Speed ble drevet av en viss Morty Craft og var et kortlivet forsøk på å cashe inn på boogaloo bølgen rundt 1968. Fem lp utgivelser og to singler ble gitt ut. I løpet av 1968 ga Speed ut tre versjoner av låten Happy Soul. Jeg skaffet meg lpen med The Moon People eller Los Astronautas herfor et år siden. Da var det noen år siden jeg egentlig hadde spilt Dave Cortez sin versjon av låten og til min store forundring og skuffelse var den uten hammond orgel. Ok, så det fantes to versjoner av denne funky instrumentale latin låta big deal selv Christina Aguilera vet det.
Dave Cortez & The Moon people – Happy soul(with a hook)
Ved nærmere gjennomlytting av The Moon People sin versjon av låta kunne jeg høre restene av et vokal spor, du kan f.eks. høre noen rope svak “whoa” i trommebrekket. Finnes det altså en vokal versjon? Gjorde litt internett research og kom jeg frem til svaret at det fantes en vokal versjon som kom ut før de to foregående versjonene. Vel når jeg hørte vokal versjonen av låta ble jeg rett og slett blåst bort! Etter en god del jakt på ebay og lignende jaktmarker har endelig klart å få tak i et eksemplar takket være en hjelpsom svenske. Denne versjonen heter (I’ll be a)Happy man, er av The Latin Blues Band og var første lp utgivelse på labelen Speed. Hvem er så The Latin Blues Band? Tegnene kan tyde på at Louie Ramirez og Bobby Marin har vært involvert sammen med Luis Pacheco og Luis Aviles på vokal. At man kan konkludere med at Moon People og Latin Blues Band er samme band medfører riktighet. Selvom The Moon People i linernoten på deres album Land of love hevder at bandets stiftere heter George Nublum og Charles Imbrium. Det står mye annet vås der også men i bunn og grunner den skiva bare en instrumental av The Latin Blues Band Take a trip pussycat ispedd noen andre pop klassikere i latin arrangement.
The Moon People – Happy Soul
Tilbake til Happy Soul/Man/with a hook, det som er litt rart ved denne sangen er at den er en relativt rask latin låt og kan vel karakteriseres som en funk låt. Og ingen av de overnevnte artistene er trommeslagere. Ryktene vil ha det til at det er selveste Bernard Purdie som trakterer trommene og det gjør at mange brikker faller på plass for meg.
The Latin Blues Band feat. Luis Aviles – (I’ll be a)Happy Man
Man skulle kanskje tro at denne bisarre historien var over med dette, men som de nerdene dere er regnerjeg med at dere som meg kom på at det finnes en versjon til, Hippy skippy moon strut. Det er klart at et selskap som gir ut tre versjoner av en og samme låt antakelig ikke gjorde det så bra økonomisk.Speed gikk ganske raskt konkurs og katalogen ble kjøpt av plateselskapet Roulette. Året er 1969 og Archie Bell & The Drells herjer USA med låten Tighten up og Roulette bestemmer seg derfor for å gi ut Happy soul nok en gang. Under navnet Hippy skippy moon strut med The Moon People uten orgel og uten original vokal men med det fengende refrenget Hippy skippy moon strut. Denne versjonen har jeg aldri giddet å skaffe meg og for min del ser jeg nå på Happy Soul med og uten hook som et avsluttet kapittel. Noen som er keen på en historie om Tighten up?
I heart Steelband, vel ikke all steelband når jeg tenker meg om. Dette er forøvrig første steelband post på Oslo Nerd Army bloggen, jeg har postet annen karibisk musikk men altså ikke steelband. For meg er steelband sjangeren en litt anstrengt historie, jeg kan ikke la vær å plukke opp disse platene. Samtidig angrer jeg dypt hver gang jeg kommer hjem og hører igjennom dem og oppdager at det bare er “happy go lucky” versjoner av ting jeg trodde skulle være funky. Vel jeg tok altså sjansen igjen og ble positivt overrasket. Det dreier seg om Paul Ferrette og hans steelband fra Trinidad som selvfølgelig trakterer hits som Yellow Bird og Jamaica Farewell som seg hør og bør, men midt inni dette har de presset inn en versjon av Star Wars Theme…hmmm spennende. Å ja det blir ganske spennende, men først må du igjennom 2 minutter med steelband jamring over og rundt temaet før trommisen og gitaristen tar deg med til det råeste brekket med wah wah og reverb jeg har hørt på en god stund.
Paul Ferrette’s Modern sounds of steel – Star Wars Theme
Vet at jeg lovte en viss kontinuitet i denne spalten men den måtte vike for The Pyramids platen. Ok, hva nå jo vi har beveget oss fra femtitallet og helt frem til 1962 hvor Herbie Mann tok turen til Rio for å spille inn en Bossa nova plate. Han samlet noen av Brasils dyktigste musikere bl.a. Baden Powell, Castro Neves, Dom Um og Antonio Carlos Jobim. Sergio Mendes figurerer også som orkesterleder på noen av sangene. Det er en ypperlig bossa nova plate, jeg har valgt ut et litt hardere spor Menina Feia(Ugly girl) komponert av Castro Neves.
Menina Feia
Etter en brannfakkel kastet inn av Teddy Rosso for to uker tilbake, tenkte jeg det kunne være greit å ta en gjennomgang av Compendium, Vanessa og Frode Holm. Og dette blir på mange måter min hommage til Frode Holm, en sliter på mange plan i norsk musikkliv på søttitallet og inn på åttitallet. Det er et ukjent navnfor mange men han startet faktisk opp Compendium Records. Compendium var både en platebutikk og -selskap som holdt til i de samme lokalene du nå finner klubben Nomaden. Blant utgivelsene finner du Joe Gallivan & Charles Austin, Henry Cow, Vanessa, Karin Krog & Archie Shepp, Saluki og Hugh Hopper.Det ble desverre ikke mange utgivelsene for Frode Holm og Compendium, det kommer jeg tilbake til. Selv stiftet jeg først bekjentskap til labelen gjennom Joe Gallivan, Charles Austin Intercontinental Express London en plate Teddy Rosso(tidligere nevnt) tipset meg om for en del år tilbake. Og det er jo helt fantastisk at Frode Holm og Compendium ga ut plater med Henry Cow, Hugh Hopper og Joe Gallivan, vi snakker Norge 1976.
Vanessa – Sun Walk
Tilbake til Frode Holm og Vanessa som startet opp allerede i 1973, før Black & White kom ut på Compendium hadde de allerede en utgivelse bak seg City Lips. Begge albumene beveger seg i et progresivt fusion(jazzrock) landskap. Hvorfor det bare ble med de to utgivelsene kan man jo spekulere i men det hadde sikkert en sammenheng med konkursen til Compendium å gjøre. Etter konkursen bestemte Frode Holm seg for å gå solo med gruppen Sgt. Salt? Det er noe som ikke stemmer helt med solo og gruppe, men “de” spilte visstnok inn en plate i 1978 som pga en rekke uheldige omstendigheter aldri ble utgitt. På dette tidspunktet skulle man tro at Frode Holm ville gitt seg men dette albumet var gnisten til det som senere skulle bli Holm Cpu. Etter Sgt. Salt prosjektet jobbet Frode Holm et halvt år på Høvikodden med komposisjonerpå “computer-anlegget” til Norsk Studio for Elektronisk Musikk. Dette resulterte også i noen vektall i informatikk på Universitetet i Oslo etter sigende. Vel sen søtti ble tidlig åtti og gruppen Holm Cpu ga ut platen .Login. Holm Cpu besto av Frode Holm, Freddy Dahl, Tom-Erik Antonsen ogTor Bendiksen i tillegg hadde han med seg Susanne Fuhr, Anita Skorgan, Nissa Nyberget, Morten Halle,og Fred Nøddelund for å nevne noen. Dette er på mange måter Frode Holm sitt oppgjør med bl.a. konkursen til Compendium. Dette var liksom kronen på verket og Polygram hadde virkelig bladd opp for Frode Holm. Selvom jeg i dag vil påstå at Frode Holm med denne platen befestet sinposisjon som Norges svar på Michael Mcdonald, tror jeg ikke den slo helt an. Selvom en av låtene havnet på Vg kasetten(På Gang Nr 4). Frode Holm lever i disse dager i Santa Monica og lager fortsatt musikk ved hjelp av EDB sjekk ut http://www.frodocpu.com/. Legger ved to lydfiler fra Holm CPU .Login Fotspor og Konkurs, sistnevnte som en liten kuriositet.
Holm CPU
Fotspor
Konkurs
- Ukens Mann og mitt innlegg om Frode Holm er på vei, men det ble satt på vent da denne fantastiske spirituelle jazz platen dumpet ned i postkassen i går. Det er ikke alt man finner på loppemarked og det er heller ikke alt man finner i Norge. Tro det eller ei fant jeg denne hos en dame fra Rælingen, vel og merke med litt hjelp av et Norsk auksjonssted. Denne obskure spirituelle jazz platen fra Ohio utgitt på egen label Pyramid hadde jeg aldri trodd skulle dukke opp i Norge. Men grensene for hva som kan graves opp her til lands flytter seg stadig. Dette er dypt og spirituelt, drevet frem av suggerende afrikanske rytmer ledet av saksofonen til Idris Ackamoor. Kom bli med på en reise….
The Pyramids – Mogho Naba
