En raregroove blog
Dette er The Dazz Band sin første skive som ble gitt ut i 1980 på Motown labelen. Siden da har det kommet ut 14 album fra gruppen, hvor det siste ble sluppet i 2001! Som oftest styrer jeg unna The Dazz Band fordi jeg rett og slett synes låtene deres er litt kjedelige. Dette albumet derimot har to bra låter (kanksje tre) som absolutt er verdt å lytte på. Noen som kjenner andre Dazz Band skiver som burde fått en ny sjanse? Continue reading ‘I serien denne går vi forbi #14′
Dette er en post for de spesielt interesserte. 
Jeg snublet over en relativt ny tegneseriesjappe i Ålesunds gågate i helgen. Sjappa “Serie” har nemlig også valgt å bruke noe plass til vinyl. Litt dyrere/penere ting og masse 25 kroners-kasser. Førstnevnte var feilprisede Beatles-plater, sistnevnte ble stedet for noen billige gullkorn, deriblant “Pictures” med NHØP (bildet).
Vel, det var Ålesundsrapporten for denne gang. (Jeg rakk ikke innom transe-brukt-sjappa, men der er det vel sjeldent noe av verdi?)
De sykt spesielt interesserte kan lese mer om “Serie” her
Dette er en interessant sak fra Colombia, bandet er egentlig fra Venezuela men ga ut plater både i Colombia og Venezuela. Denne platen er kun utgitt i Colombia. Litt usikker på utgivelsesår men den er spilt inn i mono så jeg gjetter på rundt ’67-68. Uansett bandet består medlemmer fra Blanco familien, brødre? Det er ofte vanskelig å finne konkrete fakta om de litt mindre kjente artistene fra sør-amerika så dere får ha meg unskyldt. Det jeg kan si er at det er en knakendes fin plate med en versjon av Kwa kwa, en låt av Tito Puente.
Litt fredagskos til folket: YOU’VE BROKEN MY HEART med SOUND EXPERIENCE(1974). Kunne ønske denne fantes på 7″ da resten av skiva er sådær (for min del)… Jeg finner i hvertfall ikke noe info om noen singel med dette navnet.
Fikk et lead på en jazz samling, og plukket disse fra listen, resten var type Duke Ellington type jazz. Transaksjonen tok ca 3 måneder og endte med at jeg fikk de fordi han hadde dårlig samvittighet fordi det hadde tatt så lang tid.
Kjenner ikke til den Arild Andersen Kvartett skiva, men det er jo bra jazz på Flora labelen. Er den rare eller noe?
- Fant denne singelen fra Elfenbenskysten her i forrige uke, plukket den opp fordi det var en sang av Ray Barretto på b-sida “El Sabroso”. “Therese Boigny” på a-siden er vel den som blir trukket frem av de som har greie på det, men jeg likte de to låtene på b-siden bedre. Denne singelen er en del av utgivelser gjort av Safie Deen på Elfenbenskysten og deretter distribuert av Philips i Frankrike. Vet lite om Safie Deen annet enn at de ga ut rundt 200 plater, mao var de relativt store og kan måle seg med Aux Ecoutes og Albarika fra Benin f.eks. Nok prat….her er låtene.
Var i skjønne Nannestad/Maura helgen på familiebesøk og kom over en gård/bruktsjappe som hadde fått inn platesamlingen til Rikskonsertene. Continue reading ‘Nannestad finds’
Har lett etter denne myteomspunne singelen i 10 år og plutselig var den der. Undertakes Circus debut fra 1968 på Continental Records med to Curtis Mayfield/Impressions covere (Gotta Get Away og Little Boy Blue).
En av norges få ekte soul 7″s, men den har aldri dukket opp noesteds.
Vet ikke helt om det var verdt letingen og hypen, men en coladrikkende engel på det håndtegnede coveret løfter sterkt opp og Gotta get away er en fin blue eyed sak…
Hør selv:
Lenge siden sist nå. Derfor litt ekstra. Først ut:
CLIFTON DYSON – SLOW YOUR BODY DOWN – 1981 – AFTER HOURS
Nå litt cowboy musikk, vel egentlig ikke. Hva de tenkte med coveret aner jeg ikke. men det forklarer kanskje mangel av suksess -kjenn målgruppa di må bli mantraet her. Vel, hva vet jeg, kanskje det var drit kult å digge soul MED cowboy hatt….. jeg tviler. Continue reading ‘Ukas låt -Double feature’
Kjøpte denne på platemesse eller loppis for ca 20kr. Etter å ha lyttet på den var jeg ikke så voldsomt imponert, men det var en eller annen grunn til at jeg allikevel satte den inn i platehyllen. Der ble den stående i ca 2 års tid, helt glemt. Jeg fikk derfor store øyne da jeg så at den gikk på ebay for litt over 100 us dollar! WTF? Derfor ble skiven tatt frem igjen for en ny testspinn.
Lite info på Internett, bortsett fra det som allerede står på coveret. Bandet er grunnlagt av Lutz H. Tempelhagen i 1978 som også er gitarist, komponist, låtskriver og leder av gruppen. Musikken er som all annen kraut-disko fra slutten av syttiårene, cheesy! Noen låter har absolutt postensiale i introen og i enkelte passasjer, men det meste blir fucka opp av Lutz sin rockegitar-ronking. Forøvrig leste jeg en plass at denne skiven var bulgarian press only. Det er ikke helt riktig. Dette er orginal vest-tysk pressing fra 1979.
Av de syv sporene på skiven ender vi på en stand out track som heter Mainline is Sunshine, som også var grunnen til at jeg beholdt skiven i utgangspunktet. Smooth modern soul. Lutz klarer ikke å holde fingrene unna strengene på gitaren sin i denne låten heller, men heldigvis modererer han seg, så det funker. Låter litt som Santana. Dama som synger går bare under navnet The Black Magic Lady. Noen som vet hvem det kan være?
“Mainline is Sunshine”
