Funn fra Mono messa
Fant en liten bunke 7″ på messa. Dette var en av de bedre, den blir bedre for hver lytting. Andre siden er også ganske fin: DO THE WALK fra 1976. Fant også en S.S.O. 7″ som også er godkjent (skulle ønske det var Faded lady )
Fant en liten bunke 7″ på messa. Dette var en av de bedre, den blir bedre for hver lytting. Andre siden er også ganske fin: DO THE WALK fra 1976. Fant også en S.S.O. 7″ som også er godkjent (skulle ønske det var Faded lady )
http://www.youtube.com/watch?v=HY3a93c4oK4
Etter liten tur innom Grønlandstorg og Youngstorget var dette resultatet. En halv dyr doo-wop singel med Kodaks. En kr. 10 kopi av ATKINS (igjen) 2 kjipe 12″ fra 80-tallet og JAMES (Jim) GILSTRAP – LOVE TALK LPen fra 1976 på roxbury labelen. Jeg var på forhånd ikke spesielt positiv til Mr. Gilstrap, mye kjedelig fra denne karen. Men denne LPen var bedre enn forventet. LOVE TALK på over 13 min er heller ikke så værst. Men det er MOVE ME som kommer ut som vinneren. Som gammel Hip Hop kjenner syntes jeg dro kjennsel på begynnelsen og jammen var det ikke BIG L som hadde lånt litt av JIM. Flott låt!
Denne platen stammer opprinnelig fra Libanon, den er sikkert røvet med tilbake til Norge av en som tjenestegjorde i UNIFIL og dukket opp på et loppemarked sist helg. Det dreier seg om Rahbani brødrene og sangerinnen Fairuz. Nå er ikke jeg noen ekspert på feltet men dette synes å være en slags musikal ved navn “Lou Lou”. De nevnte Rahbani brødrene, Elias og Ziad, har laget en del funky magedans musikk og det var av den grunn jeg plukket den opp. Funky eller ikke det overlater jeg til dere å bedømme.
Lenge siden sist nå. Derfor litt ekstra. Først ut:
CLIFTON DYSON – SLOW YOUR BODY DOWN – 1981 – AFTER HOURS
Nå litt cowboy musikk, vel egentlig ikke. Hva de tenkte med coveret aner jeg ikke. men det forklarer kanskje mangel av suksess -kjenn målgruppa di må bli mantraet her. Vel, hva vet jeg, kanskje det var drit kult å digge soul MED cowboy hatt….. jeg tviler. Continue reading
Dette er visstnok et soundtrack, alt står på Japansk vet lite om bandet og hvilken film dette er. Første låt er for breaks fantaster mens andre låt er litt i retning av seaside vibes. Resten av albumet er litt vel corny men dette er fint ihvertfall! I morgen får jeg poste litt jazz tror jeg….
Sang 1
Sang 2
Denne uken har jeg valgt å hente ut musikk direkte fra en oldschool surfe film, det var Yesindidar som minnet meg på denne Melodiøse jazz-funk godbiten her om dagen. Selv har jeg glemt hvor fantastisk bra dette dobbelt albumet er; fra prog rock til jazz-funk , fra white-soul til mer psykedeliske elementer, alt iscenesatt av Hal Jepsen og George Greenough, sistnevnte var en innovativ surfe pionerer på seksti og søtti tallet. Musikken er et sammensurium av forskjellige band men nøkkel personen er Dennis Dragon som går igjen som trommis på flere av låtene. Som en liten digresjon fra musikken: var selv en ihuga surfe entusiast for noen år tilbake så jeg gikk i anskaffelse av filmen som en bootleg dvd, har funnet den fram og rippet intro sekvensen og de andre sporene du finner udner,ingen tvil at surf og jazz går hånd i hanske!


Richard Henn & Co “Rain Ride one and two” (Idar sin favoritt)
Protein Bros “Cholo” (finnes på syver, var hot i Japan for noen år tilbake)
The Dragons “Urantia Plains”
The Dragons “Food for my soul” (finnes som nyutgitt promo singel fra ninjatune)
Selveste Pierre Henry gjestet Høvikodden med 64 høytalere i går. Han spilte hele det klassiske stykket “Le Voyage” (1962 ) samt det nye verket “Envol” (2010) som hadde verdenspremiere i går. For de som liker Pierre Henry kan det anbefales å sjekke ut den norske fotografen Geir Egil Bergjords fantastiske bok “Pierre Henry`s House of Sounds” på Gilka Forlag/Fage Editions, som det var lansering for i går. Continue reading
Dette er et område vi ikke har dekket ennå. Selv har jeg en god bunke med slike instruksjons plater liggende. De to utvalgte er blant de bedre. Jamey Aebersold ga ut en ti-tolv plater der man kunne spille med på hans egne komposisjoner og andres. De fem første inneholder hans komposisjoner, denne inkludert, mens etter det valgte han å gi ut plater med komposisjoner av Herbie Hancock, Miles Davis, Sonny Rollins m.fl. Nikki Cole ga bare ut to plater på labelen Dance Center. Den er i jazzballett sjangeren, hvor det finnes et utalje plater, der kanskje Luigi platene på Hoctor labelen er mer kjent. Vel Nikki Cole var i følge coveret en merittert Canadisk ballett danser, men musikken på platen er komponert og spilt av Engelske studiomusikere. Ganske sjelden sak! Uansett to funky spor fra to instruksjonsplater.
Jamey Aebersold – Mr Super Hip
Nikki Cole – Isolations