Lars fikk verken Cairo Free Jazz Ensemble’s “Heliopolis, eller “A Holiday Souvenir” som lovet fra min nylige ekspedisjon til the Land of the Pharohs. Men det fikk ikke jeg heller, og når sant skal sies, klarte jeg ikke grave fram en eneste Egytisk LP på hele turen. Nå var jeg der i malerpenselens navn, og hadde begrenset med tid til å bedrive kultur-arkeologi i Cairo’s mange sidegater på egenhånd, men jeg lyver om jeg ikke sier at det var en smule skuffende å ikke komme over flere skiver enn det jeg faktisk gjorde. Og according to the YesIndidar’s barometer of western boogie nights, er det lite av de 30+ 7″ som kom med i baggasjen tilbake, som er scorer spesielt høyt. Men fra et rent kulturhistorisk perspektiv er det likevel morsomt å sette dem i hyllen, og man vet jo aldri når man spiller plater i et arabisk bryllup neste gang heller tenker nå jeg. Lars – nå fikk jeg kortet til en jazz artist, hvis kamerat er i nær familie til Salah Ragab, så jeg setter deg gjerne i kontakt, om du skulle være interessert. I tillegg var jeg så heldig å treffe representanter fra den eldre garde, som kunne fortelle med stor innlevelse, at på 60-tallet kneroterte en jevnlig til pyramide-marinerte versjoner av både Otis Redding og Ray Charles’ respektive låtmateriale, framført av Egyptiske orkestre på hoteller i Cairo og Alexandria. Nå er jeg ikke sikker så sikker på om noe av dette materialet noensinne ble festet til bånd, men det var virkelig fine mennesker jeg møtte og historiene mange og gode. Og er jeg heldig, så kommer det kanskje en pakke med litt flere plater fra Egypt en gang i nærmeste framtid..

For de spesielt interesserte, og i ikonografiens navn, legger jeg ved noen label scans, og en link til Cairo Casino All-nighter.

Cairo Casino All-nighter